| Cuba og ALBA |
|
|
|
| Skrevet av Olaf Svorstøl | |||
|
Avtalene som Venezuela og Cuba underskrev 15. oktober 2007 gir et godt innblikk i karakteren av ALBA og betydningen det har for landene som deltar i dette samarbeidet. I denne artikkelen er det først og fremst fokusert på betydninga for Cuba, for landets økonomiske sjølstendighet og for befolkningens levestandard. Olaf Svorstøl er med i Rødts internasjonale utvalg, i LO i Oslos internasjonale utvalg, og er kontaktperson til Circulos Bolivarianos i Norge.
De mest kjente delene av ALBA-samarbeidet, som var sjølve utgangspunktet for denne samarbeidsformen, var samarbeidet innenfor helse og utdanning. Her er det Cubas personressurser og Venezuelas økonomiske midler som har gjort utslaget. Det illustrerer godt den felles nytten de samarbeidende land har av ALBA. Intensjonsavtaler
15. oktober 2007-avtalene består av flere intensjonsavtaler og noen mer konkrete. Hovedelementene i noen av intensjonsavtalene er listet nedenfor: De to første prosjektene vil ha stor betydning for den sosiale boligbyggingen, ikke bare i de to landene, men også for andre land innenfor ALBA-samarbeidet. Det gjelder ikke bare i forhold til omfanget av nye boliger, men vil også føre til en forbedring av standarden. De to siste prosjektene sikter både mot å effektivisere og øke kapasiteten på fiskeflåtene, og utvikle den industrielle basisen på et område som er viktig for å sikre ernæringen i landene.
Som oppfølging av flere av intensjonsavtalene ble det inngått mer konkrete avtaler på flere områder. På området som avtalene 3, 4 og 5 angår, er det for eksempel: Andre fellesprosjekterDet har blitt opprettet et felles eid selskap som skal utvinne nikkel, hovedsakelig cubansk. Et annet strategisk viktig vedtak ble gjort gjennom et presidentdekret som tillater opprettelsen av et felles statlig eid selskap som skal installere og drive det internasjonale telekommunikasjonssystemet mellom Cuba og Venezuela. Det er senere slått fast at det vil bli lagt en optisk fiberkabel for å knytte Venezuela sammen med Cuba, med terminaler i Jamaica, Nicaragua og Haiti. Cubas økonomiske sjølstendighet
Dette er avtaler som har stor betydning for et land som er utsatt for en langvarig og aggressiv blokade fra sin nære nabo USA. Vi må se på dette i sammenheng med ønsket om å prøve å bli mer sjølstendig og uavhengig både av USA og Europa. Samarbeidstiltakene følger ikke markedsliberalismens Alle disse avtalene vil bidra til å øke Cubas økonomiske sjølstendighet og bidra til å heve cubanernes levestandard. I tillegg til at Venezuela også vil dra stor nytte av dem, har de positive ringvirkninger for andre land i regionen, også utenfor de landa som i dag er med i ALBA-samarbeidet. Lag en lenke av denne siden
|