Rødt! marxistisk tidsskrift

Da jeg først hørte om denne boken, bet jeg meg ikke merke i den. Ellisif Wessel var ikke et navn jeg hadde hørt før. Etter å ha lest boken syns jeg den burde være obligatorisk lesing for alle unge mennesker i dag. Dama slår alle kjente norske revolusjonære menn ned i støvlene.

Cecilie Enger: Himmelstormeren – en roman om Ellisif Wessel
Gyldendal forlag 2007, 399 sider

Det er nemlig ikke så mange mennesker som kan skryte av at de lærte seg russisk alene, var med på å starte fagforening i Kirkenes da gruvedriften var på sitt høyeste, og hadde Trotskij til middag rett som det var.

Ellisif Wessel ble født i 1866, i et strengt kristent hjem ved Lillehammer. Hun får tidlig et forbilde i den kontroversielle britiske lady Arbuthnott som bodde i nærheten av Ellisifs familie. Ellisifs far tok henne med til sammenkomster i den fraskilte personlighetens villa, der Ellisif storøyd hører på diskusjoner om kvinners rettigheter.

Som 16-åring drar Ellisif til Kristiania, for å være en av de første piker som får ta middelskoleeksamen, etter hennes fars ønske. I Kristiania deltar Ellisif på kvinnesaksmøter, og leser John Stuart Mills Underkuelsen av kvinner. Denne politiske oppvåkningen, som ble startet allerede av Lady Arbuthnott, danner grunnlaget for den revolusjonære, sosialistiske Ellisif Wessel. Det er også i Kristiania Ellisif møter og blir forelsket i sin fetter Andreas. I Ellisifs kristne familie er dette forholdet synd, og Ellisifs mor nekter å komme i bryllupet som blir holdt i 1886. I bryllupsgave fra lady Arbuthnott får Ellisif et kamera, som skal bli en av hennes viktigste virkemidler i årene framover. Straks etter bryllupet reiser Ellisif og Andreas til Kirkenes, hvor Andreas har fått jobb som distriktslege.

Det er i Kirkenes Ellisif tar form som politisk tenker og agitator, aksjonist og revolusjonær. Men det er ikke bare politisk Ellisif må kjempe. Hun spontanaborterer mange ganger, innen hun og Andreas får sønnen Peter Jan. Men han dør innen han fyller et år, og disse opplevelsene er med på å rokke ved Ellisifs faste gudstro. Hennes svekkede gudstro og revolusjonære agitering gjør at lokalbefolkningen ser mistroisk på henne. Hun må kjempe mot utstøtelsen, mot sin egen tvil om hva hun tror og mener, og mot sorgen over å ikke se sine egne barn vokse opp.

I møtet med den fattige lokalbefolkningen får Ellisif øynene opp for forskjellighetene i Norge. Myndighetene vil ikke høre på hennes og Andreas bønner om midler til de enkleste ting for å stoppe utbredelsen av tuberkulose. Etter hvert møter Ellisif russiske revolusjonære, og lærer seg russisk av fiskerne i havna. Hun jobber mot de norske kapitalistene som utnytter gruvearbeiderne i Kirkenes. Hun tar bilder av elendigheten, og skriver innlegg til lokale og nasjonale aviser. Hun skjuler russiske flyktinger, og oversetter russiske revolusjonære tekster. Flere ganger fører avisinnleggene hennes til nasjonal debatt.

Og hun gir aldri slipp på sine prinsipper. Da kongen kommer til Sør-Varanger første gang etter 2. verdenskrig, vil han gjerne hilse på Ellisif Wessel, som bor på gamlehjem i Passvikdalen. Han hadde hørt mange historier om den markante kvinnen. Men Ellisif vil ikke møte kongen. Hun var fortsatt både republikaner og kommunist.

Cecilie Enger har skrevet en bok som er engasjerende, rørende og sylskarp. Hun formidler Ellisif Wessel som en sterk kvinne som ikke gjemmer seg bak overklassens ord og diskusjoner, men kjemper for den rettferdigheten hun mener mangler. Enger tegner opp konturene av en sterk kvinne, og fyller innholdet med smerte, livstro og et brennende engasjement. Ellisif er en kvinne som ikke kan og ikke vil sitte i ro. Wessel fortjener å bli husket, og Cecilie Enger gir oss et godt bilde av en markant revolusjonær skikkelse.

Anna Blix 

| Flere valg ...