|
Da
jeg først hørte om denne boken, bet jeg meg ikke merke i den. Ellisif
Wessel var ikke et navn jeg hadde hørt før. Etter å ha lest boken syns
jeg den burde være obligatorisk lesing for alle unge mennesker i dag.
Dama slår alle kjente norske revolusjonære menn ned i støvlene.

Cecilie Enger: Himmelstormeren – en roman om Ellisif Wessel
Gyldendal forlag 2007, 399 sider
Det
er nemlig ikke så mange mennesker som kan skryte av at de lærte seg
russisk alene, var med på å starte fagforening i Kirkenes da
gruvedriften var på sitt høyeste, og hadde Trotskij til middag rett som
det var.
Ellisif Wessel ble født i 1866, i et strengt
kristent hjem ved Lillehammer. Hun får tidlig et forbilde i den
kontroversielle britiske lady Arbuthnott som bodde i nærheten av
Ellisifs familie. Ellisifs far tok henne med til sammenkomster i den
fraskilte personlighetens villa, der Ellisif storøyd hører på
diskusjoner om kvinners rettigheter.
Som 16-åring drar
Ellisif til Kristiania, for å være en av de første piker som får ta
middelskoleeksamen, etter hennes fars ønske. I Kristiania deltar
Ellisif på kvinnesaksmøter, og leser John Stuart Mills Underkuelsen av kvinner.
Denne politiske oppvåkningen, som ble startet allerede av Lady
Arbuthnott, danner grunnlaget for den revolusjonære, sosialistiske
Ellisif Wessel. Det er også i Kristiania Ellisif møter og blir
forelsket i sin fetter Andreas. I Ellisifs kristne familie er dette
forholdet synd, og Ellisifs mor nekter å komme i bryllupet som blir
holdt i 1886. I bryllupsgave fra lady Arbuthnott får Ellisif et kamera,
som skal bli en av hennes viktigste virkemidler i årene framover.
Straks etter bryllupet reiser Ellisif og Andreas til Kirkenes, hvor
Andreas har fått jobb som distriktslege.
Det er i Kirkenes
Ellisif tar form som politisk tenker og agitator, aksjonist og
revolusjonær. Men det er ikke bare politisk Ellisif må kjempe. Hun
spontanaborterer mange ganger, innen hun og Andreas får sønnen Peter
Jan. Men han dør innen han fyller et år, og disse opplevelsene er med
på å rokke ved Ellisifs faste gudstro. Hennes svekkede gudstro og
revolusjonære agitering gjør at lokalbefolkningen ser mistroisk på
henne. Hun må kjempe mot utstøtelsen, mot sin egen tvil om hva hun tror
og mener, og mot sorgen over å ikke se sine egne barn vokse opp.
I
møtet med den fattige lokalbefolkningen får Ellisif øynene opp for
forskjellighetene i Norge. Myndighetene vil ikke høre på hennes og
Andreas bønner om midler til de enkleste ting for å stoppe utbredelsen
av tuberkulose. Etter hvert møter Ellisif russiske revolusjonære, og
lærer seg russisk av fiskerne i havna. Hun jobber mot de norske
kapitalistene som utnytter gruvearbeiderne i Kirkenes. Hun tar bilder
av elendigheten, og skriver innlegg til lokale og nasjonale aviser. Hun
skjuler russiske flyktinger, og oversetter russiske revolusjonære
tekster. Flere ganger fører avisinnleggene hennes til nasjonal debatt.
Og
hun gir aldri slipp på sine prinsipper. Da kongen kommer til
Sør-Varanger første gang etter 2. verdenskrig, vil han gjerne hilse på
Ellisif Wessel, som bor på gamlehjem i Passvikdalen. Han hadde hørt
mange historier om den markante kvinnen. Men Ellisif vil ikke møte
kongen. Hun var fortsatt både republikaner og kommunist.
Cecilie
Enger har skrevet en bok som er engasjerende, rørende og sylskarp. Hun
formidler Ellisif Wessel som en sterk kvinne som ikke gjemmer seg bak
overklassens ord og diskusjoner, men kjemper for den rettferdigheten
hun mener mangler. Enger tegner opp konturene av en sterk kvinne, og
fyller innholdet med smerte, livstro og et brennende engasjement.
Ellisif er en kvinne som ikke kan og ikke vil sitte i ro. Wessel
fortjener å bli husket, og Cecilie Enger gir oss et godt bilde av en
markant revolusjonær skikkelse.
Anna Blix
Lag en lenke av denne siden
|