Naomi
Klein har i sin siste bok gått i fotsporene til Milton Friedman og hans
"Chicago Boys" gjennom de mest brutale nyliberale endringene fra
1970-tallet og fram til i dag. Milton Friedman blir sett på som en av
den nyliberalistiske offensivens viktigste ideologer. Friedman, som
døde i 2006, brukte hele sitt liv på å inspirere og utdanne disipler
for å fjerne alt som står i veien for de frie markedskreftene. Naomi
Klein vil med denne boka vise at det er en sammenheng mellom raske
nyliberale reformer og store menneskelige katastrofer
Naomi Klein: Sjokkdoktrinen – katastrofekapitalismens fremmarsj
Oktober forlag, 2007
Sjokkdoktrinen
starter ikke på Universitetet i Chicago, men ved det canadiske
McGill-universitetet. CIA bidro finansielt til noen bisarre
eksperimenter på Allan Memorial Institute ved McGill på 1950-tallet.
Dr. Ewan Cameron gjennomførte eksperimenter med isolasjon, elektrosjokk
med mer for å viske ut sine pasienters hukommelse så de kunne bygges
opp på nytt som "nye mennesker". CIA brukte videre denne forskningen
til å lære opp agenter og torturister i avhøringsmetoder.
Universitetet
i Chicago blir regnet som et ganske tydelig ideologisk universitet.
Friedrich Hayek og Milton Friedman skolerte en haug med unge økonomer
til å tro på det frie markedet og enhver statsinnblanding i økonomien
var et onde. I 1953 fikk de til et utvekslingsprogram i samarbeid med
den USAnske uhjelpen og et lite universitet i Chile for å etablere en
ny type økonomer, også kjent som Chicago Boys. Chile som ble sett på
som et "lyserødt"-land, utvikla seg til å bli rødere og rødere fram mot
70-tallet.
Da Allende vant valget i 1970, ble de chilenske
elevene fra Chicago-skolen raskt involvert i planene om å gjennomføre
et kupp. Da kuppet kom 11. september 1973, ble en rekke tidligere
elever av Friedman utpekt til økonomiske rådgivere. Deres råd var å
privatisere så mye som mulig, åpne for spekulativ finansvirksomhet,
rive ned tollbarrierer og importrestriksjoner og kutte de offentlige
utgiftene dramatisk.
Friedman og hans disipler så at det
oppsto store muligheter for økonomiske forandringer, hvis folket var i
sjokk på grunn av brutale forandringer og brutale regimer. Boka følger
eksempler på at store og mange reformer som har blitt satt i gang etter
at folket er i en sjokktilstand, fra Chile, Argentina, Brasil, Uruguay,
Indonesia på 1970-tallet, Storbritannia, Bolivia, Polen og Kina på
80-tallet, Sør-Afrika, Russland, Thailand, Filippinene, Indonesia og
Sør-Korea på 90-tallet, til USA etter 11. september 2001.
I
de tre kapitlene om Irak får vi god kjennskap til hvordan grov terror
og økonomisk sjokkterapi forsterker den krisa den amerikanske
okkupasjonen er. For den norske debatten om Afghanistan synes jeg det
er synd at Klein ikke har funnet plass til et kapitel. Videre ser boka
også på hvordan naturkatastrofer er blitt brukt til å gjennomføre
ekstreme nyliberale reformer etter tsunamien i 2004, Orkanen Mitch og
Orkanen Katarina.
Sjokkdoktrinen er veldig godt
skrevet og har et godt persongalleri av mennesker utsatt for
katastrofekapitalismen og personer ansvarlige for den. Dette er en bok
om nyliberalismens katastrofale og umenneskelige historie. Fullstappa
med fakta og argumenter som enhver antikapitalist bør få med seg.
Jokke Fjeldstad
Lag en lenke av denne siden
|
