|
Ebba
Wergeland skriver innledningsvis i den helt ferske boka: "Dessverre
finnes det ikke noe fag in skolen som heter "den norske velferdsstatens
historie og grunnleggende prinsipper."" Desto viktigere er det at denne
boka blir spredd og lest, siden den handler om nettopp dette - og er et
kampskrift for dem som vil forandre til det bedre, ikke forandre for å
ødelegge for folk.

Ebba Wergeland: Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen
Transit Forlag 2006
Forfatteren har skrevet en bok satt sammen av tidligere artikler - noen av dem har stått i Røde Fane - arbeidervernlover fra slutten av attenhundretallet og en lengre nyskrevet og oppdatert artikkel. For Rødt!
sine lesere er det første kapitlet, "Moderne tider", god grunn nok til
å skaffe seg boka. Det er nemlig ikke en historiebok hun har skrevet,
men en bok som går rett inn i kampen om pensjon, arbeidsmiljø og
arbeidstid - kort sagt: folkehelse.
Er det ikke merkelig at
Victor Norman og andre markedstilhengere framstiller liberalisering og
svekking av arbeidervernet som økt valgfrihet? Men de uttallige
framstøtene fra kapitalens menn gjør noe med hodene på oss, språket
vårt, ideologien. Wergeland skriver derimot: "For den som er ung og
sterk og orker mye, eller den som har høye avdrag på boliglånene og
satser på overtid, er det lett å tenke på loven som en hemsko. Men både
fagorganisasjonene, arbeidervernlovene og trygdeordningene ble til på
grunn av folks bitre erfaringer med denne "valgfriheten" som til
syvende og sist ender opp som den sterkestes rett. Den enkelte kan
saktens kreve "retten" til å jobbe helsa av seg for arbeidsgiver og
bank. Men fellesskapet kan mer. De kan kreve kontroll med spekulanter
og banker, og rett til "ei lønn å leve av" innafor normalarbeidsdagens
grenser."
På samme måte mener Wergeland det er med tenkinga
rundt overtid: "Ordninger som gir større muligheter til å øke lønna
individuelt ved å jobbe lange dager eller holde høyt tempo, svekker
arbeiderkollektivets evne til å disiplinere de sterkeste og beskytte de
svakeste." Hun viser til historikeren Edvard Bull som sa: "De mest
konkurransedyktige tjener på det, og pokker ta den bakerste."
Arbeidstida
er i fri flyt, bare det lages lokale avtaler. Det får også konsekvenser
for søvn - og det er både velferd og sikkerhet. Forfatteren viser til
en australsk undersøkelse av lokførere, der de fant at søvnmengden
varierte mellom 3,9 og 7,9 timer etter når på døgnet hvileperioden kom.
"Startet hvilen på morgenen, fikk de minst søvn. Et gjennomsnitt på syv
til åtte timers søvn oppnådde de bare når de fikk seksten timers
hviletid, og denne hviletida begynte mellom klokka 16 og 24, slik at
søvnen kunne plasseres på normal tid." Alle som har jobbet skift eller
turnus med nattevakt, kan skrive under på det.
Hvis det
fortsatt er noen som tror på "arbeidslinja" til AP eller IA-avtalen
(avtalen om inkluderende arbeidsliv), så les hva Ebba Wergeland
skriver. De er like inkluderende som arbeids- og inkluderingsminister
Hansens forhold til afghanske flyktninger. Hun er kjent for klare
meldinger om sykefravær: "Det gjelder å skjønne at det er forskjell på
sykdom og sykefravær, på uførhet og uføretrygd."
På
syttitallet var den nye, radikale ungdomsbevegelsen opptatt og
forholdet mellom forskning, vitenskap og politikk. Ebba Wergeland åpner
kapittelet "Om nødvendigheten av å blande fag og politikk", slik: "De
fleste er klar over farene ved å blande fag og politikk. Den objektive,
verdinøytrale legen blir gjerne lovprist som idealet, fra trygdekontor
til forskningsråd. Men i hverdagen kan ingen unngå å blande. Og denne
blandingen av fag og politikk er ikke bare nødvendig i betydningen uungåelig, men også i betydningen påkrevet, ønskelig.
Sterke
partsinteresser kan forblinde, men også åpne for nye perspektiver.
Politiske drakamper kan skape forutsetninger både for større
helseulikheter og for bedre folkehelse - legeyrkets legitimitet
avhenger av at legene tar helsa i forsvar, også når det kalles
politikk."
Den nye boka til Ebba Wergeland er spesielt viktig
for oss som har valgt side, for folkehelse og velferdsstat. Angrepene
på dem som ikke har store bankkonto for å sikre pensjonsalderen, betale
for å komme forbi sykehuskøene, har råd til å jobbe kortere dager uten
lønnskompensasjon, er mange. Det trengs motkunnskap. Det er ikke
sikkert at det kommer et fag i skolen som heter "den norske
velferdsstatens historie og grunnleggende prinsipper", på en stund.
Erik Ness
Lag en lenke av denne siden
|