Rødt! marxistisk tidsskrift

Kampen om arbeidstida har alltid vært helt grunnleggende for fagbevegelsen og arbeiderklassen. Med 6-timersdagen på Kellogg's er en hittil ukjent del av historia på dette området tilgjengelig på norsk. Her er mye å ta med seg i den hjemlige kampen for sekstimersdagen!

Benjamin Kline Hunnicutt: 6-timersdagen på Kellogg's
Arbeidsgruppa For 6 timersdagen
Bestilles fra: boka@6-timersdag.net

I 1930 ble tre åttetimers skift omgjort til fire sekstimers skift på Kellogg's, fabrikken som kanskje er mest kjent for sin Corn Flakes. Mens det var eierne av fabrikken som innførte sekstimersdagen, var det de ansatte som kjempet for å beholde den. Dette gir boka et godt innblikk i.

Etter at åttetimersdagen var vunnet rundt 1920, var det en alminnelig oppfatning at automatiseringa ville bidra til at arbeidstida fortsatt ville gå ned. Mange industrikapitalister, blant andre Henry Ford og Kellogg, mente at det var penger å tjene på en mer effektiv, kortere dag. Sekstimersdagen var også et svar på arbeidsløshet. Det ble jobb til flere.

Sekstimersdagen lå i tida. Kellogg's ble pionerbedriften som startet opp og fikk mye oppmerksomhet fra industrimagnater, økonomer, administrasjonen i Washington og media. Mange tenkte at Kellogg's leda an mot ei framtid der fritid ville overta for arbeid som livets hovedinnhold. Dette beskriver forfatteren som frigjøringskapitalisme. Når massene fikk tilgang til det nødvendige, ville den menneskelige utviklinga foregå utafor økonomien, i åndsliv, moral og sosialt framskritt. Slik ville arbeiderne godta kapitalismen, sjøl om det monotone fabrikkarbeidet gjorde at de mistet kontroll over jobben. Kellogg-ledelsen forutsa dette, samtidig som de regnet med større effektivitet.

I følge forfatteren endres synet på arbeid og fritid på 1930-tallet. Nå kom ideen om at det kan skapes nye behov slik at produksjonen kan fortsette å øke, langt utover det å dekke grunnleggende behov. I boka betegnes dette som evangeliet om lønnsomt forbruk. At livet utafor jobben skulle være viktigst, ble etter den nye lære erstatta med at jobb og rikdom kom først.

Etterkrigstidas Kellogg-ledelse ville tilbake til åttetimersdagen. Boka beskriver deres iherdige splitt og hersk-taktikk og uenigheter blant arbeiderne. Et vanskelig farvann å manøvrere i for ei fagforening - tankevekkende lesning for tillitsvalgte og fagforeningsmedlemmer. De som ville gå fra seks- til åttetimersdag, fikk ulike fristende tilbud. Etter hvert truet ledelsen også med å flytte produksjonen ut. Gamle/unge, kvinner/menn ble splittet, men samtidig besto et iherdig forsvar av sekstimersdagen. 530 av 2.500 arbeidere hadde sekstimersdag fram til 1985.

Boka bygger på et stort historisk kildemateriale, blant annet. 434 intervjuer med kvinnelige Kellogg-arbeidere som kvinnekontoret ved USAs arbeidsdepartement lagde i 1932. Forfatteren bruker også egne intervjuer med nålevende Kellogg-arbeidere som opplevde sekstimersdagen. Noe av det mest fascinerende er å lese kvinnenes egne fortellinger om hva de brukte de to ekstra timene til.

Boka ga oss mange nye tanker om vårt syn på arbeid og fri tid. Boka er samtidig god historielesning. Den forteller om folks hverdag og hvordan litt ekstra fri tid gjør det mulig for mange å spille en samfunnsmessig aktiv rolle. Vi tror at alle Rødt!-lesere vil ha interesse av denne boka!

Astri Melheim og Maren Rismyhr 

| Flere valg ...