|
De
siste månedene har avisene i Tanzania hatt store oppslag om ulovlig
hogst av skog i de sørlige deler av landet. Den uavhengige avisen The Guardian har alene hatt mer enn 20 store førstesideoppslag om denne saken.
Eirik G. Jansen er dr.philos i sosialantroplogi og ambassaderåd ved den norske ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania.
Artikkelen er tidligere publisert i Bistandsaktuelt nr 10, 2004
En
viktig årsak til den ulovlige hogsten er en ny bro som ble åpnet i
august 2003 over den store Rufiji-elven, Mkapa-broen, oppkalt etter
Tanzanias nåværende president. Broen er den lengste i det østlige og
sørlige Afrika og skulle bidra til å knytte de sørlige deler av
Tanzania tettere sammen med resten av landet. Området sør for
Rufiji-elven har vært meget isolert. Det har blant annet bidratt til at
de siste store områder i landet med naturskog har fått ligge temmelig
urørt.
Blant skogeksperter i Tanzania var det ikke uventet at
denne skogen ville bli åpnet opp for hogst da skogsområdene nord for
Rufiji-elven, forbundet med god vei til Dar es Salaam, allerede i mange
år har vært utsatt for overbeskatning. Den internasjonale NGOen TRAFFIC
(The Wildlife Trade Monitoring Network), knyttet til IUCN og WWF,
advarte sterkt i en rapport i 2003 om at ulovlig hogst kunne bli
resultatet hvis ikke bedre rutiner for overvåking og kontroll av
hogsten ble bygget opp etter at broen ble åpnet.
De verste
antakelsene synes å ha slått til. Bare noen måneder etter broen var
åpnet, viste undersøkelser at hver natt krysset 40 store lastebiler med
25 tonn tømmer hver over broen. Det ble anslått at verdien til tømmeret
var USD 450.000 per døgn. En internasjonal skogekspert i Tanzania har
beregnet at etter at Mkapa-broen ble åpnet er det hogget ned skog til
en verdi av ett par hundre millioner dollar. Naturskogen som det hogges
i, er på over 20.000 km2 - nesten på størrelse med Oppland
fylke. Det aller meste av tømmeret ble fraktet til havnen i Dar es
Salaam hvorfra det senere ble eksportert i all hovedsak til Kina og
andre land i Det fjerne østen. Verken hogst av skog eller eksport av
tømmer er ulovlig. Det er omfanget av den ukontrollerte hogsten og
eksporten som gjør den ulovlig. Hvis ikke hogsten av den verdifulle
skogen blir underlagt bærekraftig forvaltning, er skogekspertene
bekymret over hvor lenge det vil være skog igjen i dette området.
Hvem er aktørene?
Det
er et stort antall aktører involvert i den ulovlige hogsten. Blant de
sentrale aktører er forretningsfolk og oppkjøpere fra Kina. Dette
henger sammen med at Kina selv har stoppet hogsten i egne naturskoger
for å unngå ytterligere miljøødeleggelser. Import av trevirke til Kina
har derfor økt voldsomt. I 1997 importerte Kina tømmer for USD 6
milliarder, mens tallet for 2003 er anslått til USD 13 milliarder.
Mesteparten av importen kommer fra Russland, Canada og asiatiske land.
I senere år har også afrikanske land eksportert tømmer til Kina, blant
annet Gabon, Tanzania og Mosambik.
Flere kinesiske
oppkjøpsfirma er representert i Tanzania. Firmaene opererer gjennom
mellommenn, gjerne asiater bosatt i Tanzania. Disse igjen har ansatt
afrikanere som samarbeider med lokalbefolkningen. Myndighetspersoner
har også en sentral rolle i denne hogsten, da disse utsteder de
nødvendig lisenser og tillatelser. Det er flere sjekkpunkter ved den
nye Mkapa-broen og langs veien til Dar es Salaam, men det er kjent at
de samme lisenser blir brukt flere ganger. Fordi lasten er så
verdifull, blir mange penger liggende igjen ved sjekkpunktene langs
veien og mye blir også betalt direkte til myndighetspersoner for å få
lisenser. Også havnen i Dar es Salaam ble en 'god butikk' da
eksporttillatelser var en forutsetning for å skipe tømmeret ut av
landet. Avisen Guardian antyder at sentrale politikere og forretningsfolk i landet er involvert i den ulovlige hogsten.
Pressen oppdager saken
For
alle som krysset den nye broen over Rufiji-elven, var det helt åpenbart
hva som skjedde. Dusinvis av lastebiler med store tømmerstokker på
veien nordover mot hovedstaden var lett synlige. Fra norsk side ble
saken reist med Miljødepartementet på det årlige møtet i mars måned om
det store norsk støttede programmet for forvaltning av naturressurser,
inkludert skog. Forut for og i tilknytning til det årlige møtet hadde
en norsk delegasjon besøkt Rufiji-området og med selvsyn sett
ødeleggelsene og de mange lastebilene med digre tømmerstokker på vei
mot Dar es Salaam. Myndighetene virket unnvikende da saken ble tatt opp
på det årlige møtet.
Det var pressen som fikk saken på den
offentlige dagsordenen. Gjennom undersøkende journalistikk og mange
fotografier som ble presentert i avisene, ble myndighetene presset til
å gjøre noe. Flere fremtredende embetsmenn i Skogdepartementet ble
avsatt da det viste seg at de hadde utstedt ulovlige lisenser.
Uheldige konsekvenser
Den
ulovlige hogsten har mange uheldig konsekvenser. Fra et miljømessig
perspektiv er hogsten av skog verken bærekraftig eller tar hensyn til
andre miljømessige forhold. Fordi så mye av hogsten og eksporten er
ulovlig og uregistrert, går masse penger tapt i skatt og avgifter både
for distriktsmyndighetene og sentralmyndighetene.
Den
ulovlige hogsten har også en rekke meget uheldige og mer indirekte
konsekvenser. Gjennom politikkutforming og utarbeidelse av
retningslinjer og strategier for forvaltning av skogene, har
myndighetene i Tanzania lagt vekt på bred folkelig deltakelse. Når folk
på landsbygda oppdager at myndighetenes representanter ser gjennom
fingrene på den ulovlige hogsten og til og med oppmuntrer til den,
mister de respekten for myndighetene. Mange landsbyfolk blir selv
involvert i den ulovlige hogsten. Dette undergraver arbeidet og
motivasjonen til de som er opptatt av å fremme en bærekraftig
forvaltning.
Det er ikke mangel på politikk og planer som er problemet
I
1998 ble en sektor policy for skog vedtatt. Sentralt i denne policy er
hvorledes en skal fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene
og involvere lokalbefolkningen i forvaltningen. Senere er det
utarbeidet et omfattende program for gjennomføring av denne politikken
(National Forest Programme in Tanzania 2001-2010). Verdensbanken og 5-6
bilaterale givere, inkludert Norge, skal gi betydelig støtte for å
gjennomføre programmet. Meget av sentralmyndighetenes og givernes tid
de siste årene har gått med til policyutvikling, utarbeidelse av planer
og koordinering mellom giverne. Innsatsen i skogsektoren skal også
settes i relasjon til de andre vedtatte utviklingsmålsettinger og
program; Millenium Development Goals, oppfølging av
Johannesburg-konferansen i 2002 og Tanzanias fattigdomsstrategi.
Midt
i dette arbeidskrevende planleggings- og koordineringsarbeidet i Dar es
Salaam, skjer altså den ulovlige hogsten i Rufiji-området. Den ulovlige
hogsten undergraver alt av policy, planer og koordineringsarbeid og
setter dette mangeårige arbeidet i et nesten tragikomisk perspektiv.
Det får hele planleggingsarbeidet til å fortone seg som en
skrivebordsøvelse som viser lite forståelse for de krefter som i
praksis preger store deler av forvaltningen av skogressursene. For
giverne må en lærdom av dette være at en ikke bare fokuserer på
politikkutforming, planlegging og koordinering, men også ser på hvilke
aktører som finnes i systemet og som har sterke økonomiske interesser i
ulovlige aktiviteter som underminerer de flotte målsettingene som
politikken fremmer. Det blir således viktig å inkludere et perspektiv
som fokuserer på implementeringen av vedtatte politikk og planer og som
viser en forståelse for den kontekst som planene skal virkeliggjøres i.
Det er imidlertid en stor fare for at så ikke skjer. Karakteren i den
nåværende form for utviklingssamarbeid er preget av distansert
overordnet politikkutvikling, planlegging og giverkoordinering og hvor
de involverte aktørene, både på myndighets- og giversiden, viser liten
vilje og evne til å ta et oppgjør med de aktører som undergraver
utviklingsmålsettingene.
Pressens rolle
Ulovlig
forvaltning av naturressurser er en del av dagliglivet i Tanzania.
Sporadisk rapporterer pressen om korrupsjon og ulovlig forvaltning når
det gjelder fiskeriene, skogressursene, jord, gruvedrift og vann. I
denne saken har pressen fungert på sitt beste. Myndighetene har
beklaget seg offentlig og det har vært en meget pinlig affære for mange
myndighetspersoner.
Den siste måneden nevner pressen at bare
noen få lastebiler med tømmer krysset Mkapa-broen og reiser mot Dar es
Salaam. Kan imidlertid den ulovlige hogsten ta seg opp igjen? Det er
meget sannsynlig og rapporter har allerede kommet inn om at tømmeret
fra den ulovlige hogsten har tatt veien sørover. En kinesisk 20.000
tonns båt har vært i havnen i Lindi, helt sør i Tanzania på grensen mot
Mosambik og lastet ulovlig tømmer. Lastebiler med ulovlig tømmer
krysser nå også over til Mosambik på vei til havner i dette landet.
Det
er på tide at giverne og myndighetene nå må heve blikket utover sitt
arbeid med fremtidig planlegging og koordinering og griper skikkelig
fatt i denne saken.
Lag en lenke av denne siden
|