|
Gjennom
artikler av forskjellige forfattere, tar boka opp en rekke spørsmål
knyttet til den stadig mer omfattende forflytningen av kvinner fra den
fattige delen av verden til den rike delen. Kvinner som blir dårlig
betalt arbeidskraft i hjemmene, til barnepass og husarbeid, som blir
personlige pleiere innen helse og omsorg, eller som fanges inn i
handelen med sex. Økningen er såpass at det antas at halvparten av
verdens 120 millioner migrantarbeidere, med eller uten legal status, nå
er kvinner.
Barbara Ehrenreich og Arlie Russell Hochschild (red):
Global Woman. Nannies, Maids and Sex Workers In the New Economy
Granta Books, London

Hvorfor? Mønsteret er ikke så vanskelig å
se. Boka ser på spørsmålet fra forskjellige synsvinkler, men i et
nøtteskall strekes det innledningsvis opp slik: Kvinnene i de rike
vestlige landene har i økende grad gått inn i arbeidslivet, og trenger
dermed noen til erstatte dem - til å gjøre betalt arbeid i hjemmet, og
til pass av barn, syke og gamle. Fra den andre kanten, den fattige
delen av verden, er det fattigdommen som driver dem. Pengene de tjener
går i hovedsak tilbake til hjemlandet, til underhold av barn og
familie. Generelt sender kvinner alt fra halvparten til mesteparten av
det de tjener hjem til familien.
Kvinnene trenger noen til å
erstatte dem! I den rike delen av verden forverres kjøpekraften hos et
stigende antall menn, kvinner i arbeid betyr ofte "spe på" lønn,
forskjellen mellom rik og fattig øker, forskjellen mellom mannelønn og
kvinnelønn er til dels større enn før, normalarbeidsdagen undergraves,
og det offentlige tilbudet når det gjelder barnehager, skole, helse og
omsorg er mangelfullt. I tillegg privatiseres disse tjenestene i stor
grad. Behovet, eller tomrommet, som oppstår henger sammen med mangelen
på offentlige tilbud, men også mangelen på innsats i hjemmet fra
mannens side. Boka peker på en interessant side av dette. Innleid
arbeidskraft til hjem og til omsorgstjenester, tjener som olje på
vannet innen familien og ekteskapet. Om det ikke fjerner, så legger det
i alle fall en kraftig demper på kranglene om hvem som gjør og har
ansvar for hva i hjemmet, i ekteskapet. Dette har også byråene som
formidler rengjøring og husarbeid forstått. Og dette området vokser.
Byråer, kjeder, som hyrer ut underbetalt arbeidskraft til rengjøring og
liknende tjenester til hus og hjem. Det kan dreie seg om husarbeid, men
også arbeid som personlig pleie for syke eller funksjonshemmede.
Kvinner
som hyres direkte til hjemmet til barnepass og husarbeid og som bor
der, kommer inn i en litt annen virkelighet. De kan oppleve alt fra
forholdsvis humane forhold til rene slaveforhold. Passet kan bli
konfiskert og de blir tvunget til å undertegne slavekontrakter. De blir
totalt prisgitt familien som har hyret dem.
En annen
virkelighet, som boka går inn på, er de ekteskapelige alliansene som
består av menn fra den hvite, vestlige verden og kvinner fra den
fattige delen, ikke minst den asiatiske. Kvinnene har i hovedsak en
nokså saklig innfallsvinkel - det dreier seg om materiell trygghet,
ikke kjærlighet. Mennene søker kvinner som tjener og behager. Det blir
det tragedier ut av. Hvem det blir mest tragisk for, skulle det være
unødvendig å utdype.
Boka handler i all hovedsak om
rekrutteringen av kvinner fra den fattige delen av verden til tjenester
som barnepass, husarbeid og omsorg.. Men det er mange gråsoner inne i
dette, hvor sex inngår i mer eller mindre graverende former. Boka går
ikke i noen særlig grad inn på handelen med sex som sådan. Den har
imidlertid et kapittel som omhandler det som gjerne kalles sexturisme.
Overskriften er: "Å selge sex for visum - sexturisme som trinn inn i
internasjonal migrasjon".
Forfatteren av dette kapitlet tar
eksemplene fra Den dominikanske republikk. Hit kommer det menn fra
forskjellige deler av verden, også Europa. En gruppe tyske menn hadde
hørt om de dominikanske kvinnene, satt og drakk på en bar og hørte på
den tyske eieren av baren: "Dominikanske kvinner liker å knulle."
Forfatteren har særlig undersøkt forholdene i byen Sosúa, som altså har
fått et spesielt rykte blant sexturistene. Hennes konklusjon er at
disse fattige jentene, i mange tilfeller enslige mødre, i en by som
tiltrekker seg europeisk klientell, ikke bare selger sex som
overlevelsesstrategi, men som en strategi for å komme seg fram og opp -
og ut av sitt eget land. Enkelte forhold oppstår som
"Sugar-Daddy"-forhold, i den forstand at mannen i perioder kan
underholde henne ved å sende penger, eller hun blir med mannen - vekk
fra fattigdommen. En ting er at det er viktig for kvinnene å late som
det er kjærlighet. En annen sak er at disse forholdene bygger på
illusjoner og fantasier på begge sider, riktignok med ganske
forskjellige fortegn. Tragedier er uunngåelige. Selv om mange kommer
tilbake til Sosúa like fattige som da de dro, sitter håp og myter
hardt. Historien gjentar seg.
Boka inneholder en god del
faktisk materiale om denne utviklingen, om markedet for kvinnelig
arbeidskraft i Vesten innen forskjellige former for tjenesteyting, dels
i de forskjellige kapitlene, men også med en egen del på slutten som
inneholder kart og oversikter. I tillegg til rikholdig noteoversikt og
bibliografi.
Men den innholder også de rent menneskelige
sidene ved denne utviklingen, gjennom intervjuer og personlige
beretninger. En mor som reiser fra barn og familie for å brødfø dem fra
et annet sted på kloden. Og kanskje etablerer et spesielt forhold til
en baby hun blir reservemor for. Hva det i sin tur gjør med menneskene,
når samfunnet mer og mer blir preget av kjøp og salg av tjenester.
Skjebner, følelser, drømmer og håp. Som de to som har redigert boka
sier i innledningen: De menneskelige omkostningene ved denne
utviklingen kan vi foreløpig bare ane omfanget av.
Boka har i
stor grad materiale fra USA. Men det er ingen grunn til overbærende
hoderisting og utsagn om det ikke er sånn her. Tendensen er klar. Dagbladet
hadde, for eksempel, en artikkel 26. mai i år. Lav lønn, lange
arbeidsdager og lite fritid er hverdagen til mange au pairer i Norge,
lød det i ingressen. Tall viser at det i 2000 arbeidet 250 au pairer i
norske hjem - i 2004 var tallet 1.021! En masterstudent i sosiologi har
undersøkt forholdene og siteres slik: "En legitimering av billig
arbeidskraft og en legitimering av fars fravær i hjemmet." Og: "Skrubbe
doer, stå opp om natta for å trøste gråtende barn og hauger av
husarbeid er virkeligheten til mange av dem jeg intervjuet."
Som hentet ut av et kapittel i boka Global Woman.
Kan det sies tydeligere? Les den! Den gir godt innblikk i en utvikling
og en virkelighet som, av gode grunner, ikke er altfor omtalt. Lønn
etter kjønn, normalarbeidsdagen, sekstimersdagen, barnehager, kamp mot
privatisering - det er langt igjen!
Den omtalte utgaven er på engelsk.
Birger Thurn-Paulsen
Lag en lenke av denne siden
|